DØPEFONT MED RENNENDE VANN              
  Se tekst s.110-112 i boken   "Kirken som bygg og bilde"      
   
  De første kristnes dåp kunne finne sted hvor som helst der det fantes vann. Men man ønsket gjerne at vannet skulle være "levende", d.v.s. rennende. Olav Trygg-vason samlet i 997 til ting på Dragseidet. Her lot folket seg døpe i bekken (bildet ovenfor). Nedenfor ser vi døpefonten i en kirke i Lucca, Italia, der vannet kan renne ned i bassenget.    
   
  Ved innlagt vann og med avløp er det mulig å få til døpefonter med rennende vann. Men det er også mulig å få til sirkulering av vann.

 

 

(venstre) Rossabø kirke, Haugesund, var radikal på mange måter da den ble bygget i 1972 (ark.Riseng og Stensrud). Se s.275 i "Kirken som bygg og bilde". Døpefonten står ved inngangsdøren, og fra klippen renner levende vann.

 

(høyre) I Romsås kirke (ark. Arne E. Sæther) står døpefonten i midtgangen. Det er det første man møter når man kommer inn i kirkerommet. I overlyset over døpefonten svever en hvit due. I bassenget er det tegnet en fisk. Kirken ble innviet i 1995. Se s.300.

 

 

Bildene under og til venstre er fra Hana kirke, Sandnes. Bygget var ferdig i 1997 og er vist på s.306 (ark.Kolbjørn Jensen).

I denne kirken renner vannet både fra døpefonten og fra alteret. Det er en renne i gulvet som leder vannet ut i forrommet / våpenhuset.

 

Over døpefonten henger et moderne kirkeskip. Her har det fått en fin plass. Å bli døpt er å reddes fra havet (kaoskreftene). Utsmykning inkludert døpefont og alter er formet av Per Odd Aarrestad.

   
     
     
       
                       
       
       
  (under til venstre) I Skjold kirke (1998) i Bergen er det ute en kilde hvor vannet strømmer over kanten på en stein. Tilsvarende utforming har døpefonten. Til høyre under ser vi døpefonten i Solvangkirken. Utformet av Tollef Thorsnes.    
     
     
                         
                  TILBAKE FORNYELSE