SOLVANGKIRKEN, Tønsberg

I 1969 ble Solvangkirken bygget på privat initiativ. Her ble det etablert en småkirkemenighet. Kirken var tegnet av arkitekt Elisabeth Fidjestøl. Kirkerommet skulle brukes til ulike typer arrangement, derfor ble det satt opp et forheng som kunne trekkes foran alterområdet. Alterringen var en rett gjerde som markerte alterområdet. Prekestolen var fast og stor. Etter hvert ble det også bygget en menighetssal, dermed var ikke lenger kirkerommet så belastet med arrangementer. Man gikk med planer om å  fornye kirkerommet, slik at det bare skulle fungere som et liturgisk rom. Menigheten var da blitt en del av Tønsberg domkirke sokn.

  
     
                           
     
  I 2004 kunne menigheten ta i bruk et fornyet kirkerom. Forslaget var tegnet av arkitekt Arne E. Sæther, og elementene var formet av kunstneren Tollef Thorsnes. Kirkerommet har rektangulær plan med nausttak. Rommet har fått et vandringsmotiv som starter ved inngangen hvor dåpsstedet er, og fortsetter frem mot altervarden. Underveis møter man nattverdbordet og lesepulten. Disse møblene kan byttes ut etter behov. Ved vielse vil stoler for brudeparte og knefall stå der. Ved begravelse, kisten. Se "Kirken som bygg og bilde" s.94- 100. Det har blitt en reise fra havet (kilden) og opp til det hellige fjell. Menigheten sitter i en halvsirkel om handlingsaksen.  
          Døpefonten har rennende vann. Den hule formen i tre har et motstykke i trestykket på altervarden.

Ved ofring blir gavene brakt til altervarden. Fra alteret blir brød, vin og en hvit duk brakt ned til nattverdbordet.

      
       
                           
       
                           
  I kroken ved inngangen er det et lystenningssted formet som en båt. De fire evangelistsymbolene fra den gamle prekestolen har fått plass på veggen.  
       
  Over nattverdbordet henger en skulptur som har form som et hjerte eller torso. Tilsvarende henger det en form over døpefonten.  
                      FORNYELSE TILBAKE