TEGLKIRKER I NORGE
   

Supplering til boken ”Kirken som bygg og bilde” vedrørende teglkirker i Norge.

 
                         
  Kongsberg kirke 1761

Tangen kirke 1854

Tønsberg kirke 1858

Asker kirke 1879

Asak kirke 1893

Slagen kirke 1901

Notodden kirke 1938

Farnes kirke 1970

Vardåsen kirke 2004

 
 

På sidene 324- 327 er kirkebygging gjennom 1000 år vist. Her er det skilt mellom bygg som er laget i tre eller mur. Utgangspunktet for delingen er veggenes utførelse. Med unntak for kirkebygging de siste 50 år, har trekirken dominert. Vel 2/3 av kirker som står i dag er bygget av tre. 14,8 % er bygget i stein, 11,8% i tegl og 6,7% i betong/lettbetong.

I middelalderen ble tegl i stor grad brukt i kirkebyggingen nedover i Europa. Hos oss var dette en sjeldenhet, bare 3 bygg er registrert. Ved bygging av byer og befestninger etter reformasjonen ble det bygget noen få teglkirker, noen i utmuret bindingsverk. Fra reformasjonen til 1850 har vi 8 teglkirker som står nå. Mange av forgjengerne var utsatt for brann. Østre Fredrikstad er f.eks. den femte teglkirken på stedet.

       
                   
 

Først etter 1850 blir bruk av tegl et vanlig materiale. Mange ting skjer da samtidig. Norge industrialiseres og byene vokser. Vi får etter hvert en arkitektstand med røtter fra Danmark og Tyskland, og i 1851 får vi en kirkelov som krever plass i kirkerommet til 30% av befolkningen.  Forbildet for den kraftige kirkebyggingen som nå finner sted, kommer fra Tyskland, hvor nygotikken utført i teglstein har fått fotfeste. Samme stil overføres også til trekirkene. Dette blir kirkestilen som setter preg på vårt land, - en langstrakt kirke med tårn ved inngangen i vest og tilbaketrukket kor i øst. Ser vi på årene 1850- 1880 blir 40 kirker bygget i tegl, og nå er det ikke bare i byene at man bygger brannfast. De rike bygdene er også med og er i flertall.

       
                   
 

Nygotikken la vekt på å bruke naturmaterialer. Teglveggene skulle stå ubehandlet. Senere har vi eksempler på bygg som er pusset eller som har en blanding av pussede flater og ubehandlet tegl.

Frem til 2. verdenskrig er både form og materialer på kirkene svært tradisjonelle. Men så får vi etter hvert et kraftig brudd. Kalkmørtel er ikke lenger enerådende. På 1920-tallet begynte man mer og mer å blande inn sement i mørtelen. Teglveggene forandrer konstruksjon til skallmur med mineralullisolasjon. Bærende murverk er ikke så vanlig. Men i de siste årene har man igjen fått det, selv i høye konstruksjoner (diafragmavegg). I 1900-tallet siste halvdel er 2/3 av kirkene bygget i mur. 84 av disse er bygget med tegl som hovedmateriale i veggene.

       
                   
 

De røde feltene viser teglkirkenes andel

 
                   
   
 

Diagrammet vises at Riksantikvaren har sterke interesser i teglkirkene som er bygget før 1950. Det røde feltet viser at 75% av kirkene i perioden 1850-99 og 80% i perioden 1900-49 er listeført som verneverdige.

       
   
 

Når vi fordeler teglkirkene etter alder og bispedømmer, kommer det klart frem at teglkirker frem til 1950 først og fremst er et østlandsfenomen. Med de nye konstruksjonene kommer også Vestlandet sterkt med, men også videre nordover.

 
                         
 

FORFALL OG VEDLIKEHOLD

Teglkirker holder seg vanligvis godt, så man har lett for å glemme at også disse bygningene må sees etter. Fuktighet som kommer inn i teglkonstruksjonen, må komme ut igjen, og underveis skal fukten ikke gjøre skade. All teglstein opptar fuktighet. Jo mindre oppsugningsevne, desto bedre. Kirkebygget er en oversiktlig bygning når det gjelder rom, men problemet når det gjelder ettersyn, er høyden. For teglmur med kalkmørtel kan det oppstå uheldige utslag av ekte hussopp når fuktighet, trevirke og ”rett” temperatur opptrer samtidig. Det er meget viktig at taket over murkronene er tett, og at beslag ikke holder på fuktighet. Ødelagte takrenner og nedløp må ikke få stå lenge å fukte veggene. Taktekkingen må være på plass. Derfor er det viktig at man vår og høst tar en skikkelig befaring og får reparert skader med en gang. For å komme til utvendig må det brukes lift. Det kan ta lang tid før en lekkasje i murkronen gir seg utslag i pussavskalling i veggen nede. Da kan mye skade ha skjedd. 

Oversikten over oppførte teglkirker viser at frem til 1900 var det først og fremst på Østlandet at det ble bygget slike kirker. Her er slagregnet ikke så fremtredende og uttørkingsperiodene bedre. I områder med slagregn kan det være nødvendig med et sjikt utenpå teglveggen som hindrer vannet å trenge inn. Men dette sjiktet må også være åpent, slik at fuktighet inne i veggen kan komme ut. Her er det ofte blitt brukt feil materiale. En annen feil er at kalkmørtel er blitt erstattet med sementmørtel ved reparasjon av fuger. Kalkmørtelen er mer åpen og elastisk i forhold til sementmørtel. Vannet i teglsteinen dreneres ut via fugene. Hard sement vil hindre en slik drenasje. Ved frost vil vannet i teglsteinen fryse, og biter av steinen vil falle av. I kirker med kalkmørtel må tidligere reparasjoner med sement tas ut og kalkmørtel benyttes.

I nyere teglveggskonstruksjoner (skallmur) fungerer den ytre veggen som en værskjerm, hvor vannet kan trenge inn, men det blir fanget opp på egnede steder og ført ut igjen. Her er naturligvis detaljer og utførelse viktig. En vegg som har støtteforbindelser mellom ytre og indre vegg (diafragmavegg) uten et skille som kan hindre transport av fuktighet vil kunne få saltutslag på indre vegg. Saltutslaget er mineraler som vannet transporterer til veggens utside eller innside, hvor vannet fordamper.

Det er ikke bare tette pusstyper som kan skape problemer for uttørking av veggen. Nye, tette malinger er mange steder benyttet på indre vegg. Når man lager trevegg skal det være en dampsperre på innsiden av veggen. For en murvegg er det viktig at også den indre veggen er dampåpen. Kommer det fuktighet inn i veggen, og det vil det gjøre, vil en tett maling eller puss få bobler eller bli sprengt løs av damptrykket. 

Brenningskvaliteten på teglsteinen er viktig. Ofte må man til utlandet for å finne spesialstein som er brukt i mange av våre kirker. Ved gjennomføring av oppussing vil det derfor ta lang tid fra de første befaringer og utredninger til ferdig gjennomføring. Det betyr at man må tenke langsiktig, - også når det gjelder budsjetter og finansiering. Vårt budsjett- og tildelingssystem er ikke alltid tilrettelagt for det. 

Dampåpent materiale som kan legges på teglvegg :                Silikatmaling,  andre? 

 

     
      Skien kirke fra 1894. Kirken er byens kjennetegn med sine to tårn på høyden midt i byen. Det er en flott kirke som nå repareres utvendig. Her må mange ulike stein skiftes.  
                       
           
                       
        Her ser vi eksempler på saltutslag og puss som faller av.      
                   
       
TILBAKE