Ny side 1


	GAMMELT ALTER OG NYTT BORD Bildet på forrige side er fra barnegudstjeneste i Asker kirke i 1976. Se LITURGI FOR BARN 323. I koråpningen er det plassert et bord som barna dekker på med duk og lys, som et uttrykk for kirken som rasteplass. Den gang var dette et sjeldent syn. Etter hvert har forståelsen for nattverden som bordfellesskap og samling om bordet fått sitt uttrykk i mange kirker. Et flyttbart nattverdbord settes frem i koråpningen eller ut i skipet. For å få plass til bordet, kreves det vanligvis at noen benker må tas bort. For korskirkene er det ekstra viktig at de fleste handlingene foregår i området mellom koråpningen og tverraksen, slik bildene fra Hov kirke viser. Se EKSEMPLER PÅ FORNYELSE 351. Over 40 år etter 2. Vatikankonsil synes Den norske kirke nå å være moden for å ta i bruk nye liturgier, hvor også bestående kirker skal tilpasse seg kravet om et frittstående nattverdbord. Ved å innpasse dette på en skikkelig måte, vil også andre behov og ønsker kunne tilfredsstilles. Slik kan man få et fleksibelt handlingsområde med god kontakt med menigheten. Fellesskapet i samlingen om nattverden blir da også fremhevet. Plass til nattverdbord? NYE LITURGIER i Den norske kirke I forslaget til nye liturgier, som er fremlagt i 2009, foreligger også en utredning om ”Gamle kirkerom for ny liturgi”. I denne står det bl.a. : Den største utfordringen som reformen skaper i forhold til kirkerommet, knyttes til bruk av alteret. Kirker som er bygget i etterkant av den forrige reformen, gir som oftest liturgen anledning til å stå bak alteret, vendt mot menigheten (versus populum). Men fortsatt er det slik at liturgen vanligvis veksler mellom å stå vendt mot menigheten eller mot øst. Reformen forutsetter at denne skikken avvikles. Nemnda har fattet vedtak om at liturgen nå skal ”stå bak alteret, med ansiktet vendt mot menigheten (versus populum), så sant forholdene kan legges til rette for det”. Med denne forandringen ønsker Nemnda å skape et sterkere fokus på at gudstjenestefeiring er samhandling mellom menighet og liturg. En annen utfordring knyttes til nattverdutdelingen. Nemnda peker på en rekke ulike måter å foreta utdelingen på, men gir preferanse for utdeling nær menigheten. I menigheter som følger denne anvisningen, blir den tradisjonelle alterringen overflødig. En stasjon for mottakelse av nattverd. Ved fornyelse av Tufsingdalen kapell i 1990 ble altertavle og alter skilt, slik at liturgen kan stå bak alteret, som dermed også fikk mer preg av bord. OMBYGGING ELLER TILPASSING Denne boken viser at AD ORIENTEM og VERSUS POPULUM kan kombineres og gi et langt rikere uttrykk I Trefoldighetskirken i Oslo er nederste trinn i trappen opp til koret forlenget, og et bord er plassert foran koråpningen. Dette kapittel handler om å beholde alteret med altertavle og eventuelt også alterring. En stasjon for mottakelse av nattverd. Å UTYDELIGGJØRE Fra utredningen ”Gamle kirkerom for ny liturgi” kan vi også lese: Dersom man fører inn et nytt bordalter som nå blir det nye alteret, er det viktig at dette markeres på en bevisst måte. Dette kan for eksempel skje ved at det gamle alterbordet ikke brukes og heller ikke pyntes med alterklede, blomster eller lysestaker. Alternativt kan det gamle alteret brukes som anretningsbord. Det nye alteret må på sin side få en markering gjennom bruk og utstyr som gjør at det umiddelbart oppfattes som kirkens alter. Anskaffelse av bordalter i tillegg til det eksisterende alteret kan føre til at kirkens kor mister sin funksjon og betydning. En forflytning av altertjenesten vekk fra kirkens korparti vil ofte motarbeide kirkerommets symbolikk og arkitektoniske utforming. Vi minner på ny om at det er viktig å tilstrebe en regi på gudstjenesten som utnytter rommets særegne kvaliteter på en positiv måte. Man skal late som om alteret med knefallet ikke er der! Den fra før utydelige innredningen skal bli enda mer utydelig! Dette er i alle fall vesentlig bedre enn å late som om alteret ikke er der. Her er bakgrunnen med det gamle alteret dempet, og bordet har fått mer tyngde ved at blomster er plassert der. Men samtidig har blomstene utydeliggjort borde Enig! Men det er helt unødvendig at det eksisterende alteret skal miste sin betydning! Et lite bord er plassert innenfor alterringen. Det bør først plasseres der / trekkes frem når nattverden begynner. Duk, brød og vin hentes fra alteret. Alt som minner om bord på det gamle alteret, må tas bort. Ulempene med bordplasseringen er at det lett blir trangt innenfor alterringen, at muligheten til å samles rundt bordet er begrenset da koret gjerne er tilbaketrukket, og at alterringen fortsatt blir et unødig skille. Det kan være lurt å prøve seg frem ved å sette opp et provisorisk nattverdbord (venstre), men utførelsen bør likevel ha kvaliteter, så unødige inntrykk ikke distraherer. I Søre Ål kirke har alteret vært en ”hylle” på veggen. Det er det fortsatt, men et nattverdbord har fått plass utenfor, og den store alterringen er erstattet med knefallselementer. Se ALTERVARDE OG NATTVERDBORD 199 I Lillehammer kirke er det nye nattverdbordet plassert ute i skipet, og menigheten kan omslutte det. Se EKSEMPLER PÅ FORNYELSE - Lillehammer 360 - St. Mark´s 366 I kirken i Fürstenwald kommer nattverdbordet tydelig frem. Samtidig fungerer det gamle alteret i ombygd form som en altervarde. Alteret i St. Mark´s står med levende lys i enden av kirkerommet. Det nye nattverdbordet er plassert langt ute i skipet. Nattverdbordet blir lite synlig når benkene er høye og avstanden stor. Bordet bør stå på et podium. Gudstjenesten begynner, og prosesjonen kommer inn. Medbrakt er brød og vin som settes på et lite bord i midtgangen. Under nattverden bringes dette videre til nattverdbordet (A). Alteret er ”satt ut av drift”. ”Fortellingen” ville blitt en helt annen dersom brød og vin hadde blitt tatt med til alteret og derfra tatt med videre til nattverdbordet (B). Det lille betjeningsbordet (kredensbord) er med på å distrahere den ”store fortellingen”. Gudstjenesten begynner, og prosesjonen kommer inn. Medbrakt er brød og vin som settes på et lite bord i midtgangen. Under nattverden bringes dette videre til nattverdbordet (A). Alteret er ”satt ut av drift”. ”Fortellingen” ville blitt en helt annen dersom brød og vin hadde blitt tatt med til alteret og derfra tatt med videre til nattverdbordet (B). Det lille betjeningsbordet (kredensbord) er med på å distrahere den ”store fortellingen”. BRØD OG VIN HENTES FRA ALTERET ALTERET ER MED OG KNYTTES TIL NATTVERDBORDET FØRSTE DEL AV GUDSTJENESTEN HAR HER LYSGLOBEN I Lysgloben settes til side, og bordet kommer på plass SENTRUM. DEN KAN TENNES MED LYS FRA ALTERET Lysgloben settes til side, og bordet kommer på plass DUK, BRØD OG VIN BRINGES FRA ALTERET OFFERGAVER BRINGES TIL ALTERET ALTERET ER MED OG KNYTTES TIL NATTVERDBORDET Å FÅ FREM ALTERET For at alteret skal bli tydeligere som alter, må duker og andre gjenstander som distraherer, tas bort. Se 181 TILPASSE NATTVERDBORD Det nye nattverdbordet, som settes inn, må tilpasses interiøret. Bordet bør ikke være tyngre enn at to mann kan flytte på det. Det kan evt. ha innebygd små hjul, slik at det kan trilles. Nattverdbordet må ha en tilfredsstillende plass i rommet (eller på lager) når det ikke er i bruk.