60 M BYGGEAVSTAND TIL KIRKER I

SPREDTBYGD BEBYGGELSE

I Kirkeloven fra 1996 står det i femte ledd i § 21:

”I spredtbygd område er bebyggelse ikke tillatt nærmere kirke enn 60 meter uten tillatelse av departementet.”

Ordet spredtbygd tolkes vidt forskjellig ut fra hvor man er i landet. I en bygd hvor folk bor langt fra hverandre, vil en gruppe på 5-6 bolighus / forretninger oppfattes som tettbygd.

Et annet spørsmål er: Hva er hensikten med paragrafen?

60 m-grensen finner vi også i den forrige kirkeloven fra 1897. Her står det i tredje avsnitt i § 24. ”Bebyggelse må ikke finne sted nærmere kirken på landet enn 60 m uten tillatelse fra Kongen eller den, han dertil bemyndiger.”

På landet stod den gang i sterk kontrast til i byen. Det var to vidt forskjellige visuelle verdener. Men det var også to helt forskjellige verdener når det gjaldt lovverket. Byene var begrenset til et lite område hvor det var urban utforming av bebyggelsen. Byggene lå inntil hverandre i kvartaler, og rett utenfor fasaden var det gate, evt. med fortau.

Etter 1814 fikk Christiania, Bergen og Trondhjem egen bygningslov. I 1845 fikk vi en nasjonal bygningslov for alle byer. Landkommunene hadde ikke slike lover. 60 m-grensen ved kirken ble et generelt påbud for disse kommunene. Det sikret det nærmeste området rundt kirken for uheldig bebyggelse. Ikke minst hadde man i tankene spredning av brann fra nærliggende hus. Åpen ild var i bruk i alle husholdninger.

Landkommuner lå rundt byene, og byene tok stadig en liten bit av omegnskommunen, slik at byen kunne vokse. I 1948 ble landkommunen Aker slått sammen med bykommunen Oslo til en bykommune. Innenfor den nye kommunen var det både by og land.

I 1964 ble Tromsø bykommune utvidet ved å slå den sammen omkringliggende kommuner. Bare en ørliten del av kommunen hadde nå bypreg. Vi fikk en rekke kommunesammen-slutninger i årene 1960-1965. Dette førte til en ny bygningslov i 1965 som også gjaldt for spredtbygde strøk. Nåværende bygningslov er fra 1985.

I 1992 fikk vi en ny kommunelov hvor landkommune og bykommune er ute av bildet. I stedet kan kommuner med over 5000 innbyggere ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Hva bymessig bebyggelse er, er noe svakt beskrevet.

I Kirkeloven av 1996 brukes ordet ”spredtbygd” i stedet for ”på landet” når 60 m-grensen nevnes.

Rundskriv T-3/2000 har følgende bemerkning: ”Det er ikke avgjørende om kirken ligger i en landkommune eller bykommune. Med ”spredtbygd område” menes område som ikke er bymessig (dvs ikke urbant område)”. Så kan man spørre: ”Hva menes her med urbant?”

SSBs definisjon av tettsted er: ”Sammenhengende bebygd areal med minimum 200 personer og maksimum 50 m avstand mellom husene”.

Visuelt kan tettstedet etter en slik definisjon se svært forskjellig ut.

I den gamle kirkeloven var noe av primærhensikten med 60 m-grensen at brann skulle forhindres. I dag er 60 m-rensen først og fremst et hjelpemiddel til å forhindre visuell og akustisk forurensing. Det visuelle er det viktige. Det gjelder også bedømningen om et sted har spredt eller urban bebyggelse.

Er dette spredtbygd eller er det urbant? Selv om det er tettbygd, må konklusjonen bli at dette ikke er urbant. Hvert hus er seg selv nok og er selvstedige objekter med ubebygget areal rundt hvert hus. Områdets karakter er spredtbygd!

Urbant miljø har hus som står tett sammen, enten inntil hverandre eller svært nær. Foran husene er det gate, evt. med fortau. Dette er et visuelt preg som klart skiller seg fra annen bebyggelse.

De gamle byene hadde bygningsvedtekter, og kirkebygget var en del av byplanen. På landet var 60 m-grensen gjeldende for området rundt kirken. Etter som ny bebyggelse gror opp ”på landet”, vil 60 m grensen fortsatt være gjeldende inntil man evt. lager en reguleringsplan for området hvor andre byggegrenser blir vedtatt. En slik plan må være vurdert også av kirkelige myndigheter. Min erfaring er at man i mange kommuner ikke kjenner til 60 m-grensen og ikke sender reguleringsplanen til rette kirkelig myndighet.

For å unngå unødige misforståelser og tvister bør det fastslås at spredtbygd betyr ikke-urbant og urbant betyr et visuelt bymessig preg hvor byggene står tett sammen med gate utenfor hovedfasaden.

Av og til er ikke 60 m-byggegrense nok for å dempe forstyrrende visuelle elementer. Her må kommunale myndigheter ha et øye for hva som kan virke forstyrrende selv langt vekk fra kirken.

Kirketårnet titter opp bak driftsbygningen.

Et industrianlegg rett ved siden av kirken. Utenfor 60 m grense? I alle fall er anlegget feilplassert.

Hva kom først? Var det kraftledningen eller kirken?

En radio/mobiltelefonmast er plassert nøyaktig 60 m fra kirken. Hvem er det som godkjenner en slik plassering? Kirketårnet er ”punktert”.

Her er det uten tvil urbant, og reguleringsplaner styrer uviklingen. Har kirken fått nabovarsel?