ERFARINGER MED AUDIOVISUELT UTSTYR 2          
ERFARINGER FRA SØM KIRKE, Kristiansand, ved leder av projektorgruppa Øistein Vigemyr        
   
     

Som leder av projektorgruppa (p.t. 5 personer som deler på å betjene videoprojektoren under gudstjenester) får jeg stadig tilbakemeldinger på at dette fungerer godt. Menighetssangen fremmes fordi folk løfter hodet i stedet for å kikke ned i salmeboka. Noen eldre (med redusert syn?) har vansker med å lese teksten på veggen/lerretet. Disse, og andre som ønsker det, bruker salmebok. Salmenumrene er slått opp på tavle på veggen, og vi viser alltid nummer + forfatter komponist og evt. oversetter på skjermen under forspillet til salmene.

 

Når det brukes projektor, dempes lyset i rommet noe – det er en egen innstilling for det. Når det samtidig er kor som opptrer, må der kompromisses, for de trenger ekstra lys på seg og sine noter. Det brukes da downlights fra taket med dimmer. (Det finnes også en kraftig scenebelysning. Den er lite forenlig med vår bruk.) Kraftig sollys sommerstid kan også gi utfordringer – farget lys slipper inn både her og der.

 

Om kvelden og når det er mørkt i været, viser vi salmetekstene rett på murveggen uten lerret – hvit tekst på sort bakgrunn. Murveggen er ikke flat, men har utspring (”søyler”). Vi viser teksten som en smal spalte i midtfeltet. Det fungerer faktisk og gir en flott virkning. (Det hadde vi i utgangspunktet ikke trodd.) Men i sterkt dagslys nytter det ikke. Da må vi bruke lerret.

 

Under SKJERMER vises bilder fra Søm kirke. Der ser lerretet hvitt ut. Vi lar aldri menigheten se et hvitt lerret, men bruker et bilde av murveggen med fargede lysstriper slik de kommer inn gjennom et smalt vindu med glasskunst til venstre for alteret. Alternativt kan vi bruke et bilde av murveggen uten lysstriper. Tekster vises som hvite bokstaver på denne bakgrunnen. På den måten prøver vi å ”skjule” lerretet ved at veggen også vises der. Når menigheten kommer til gudstjeneste, møtes de av oppfordringen om å bruke bønnekrukka, evt. et ”Velkommen til Søm kirke”.

 

I tillegg til salmetekster og liturgi, har vi faste bilder ved dåp. Vi bruker av og til bilder sammen med prekenen, kunngjøringer eller annet.

Målet med vår tjeneste er å være et visuelt element i gudstjenesten som fremmer salmesangen og utdyper budskapet – men ellers gjøre minst mulig vesen av oss. Presentasjonsprogrammet PowerPoint, som vi benytter, gir mange ”festlige” muligheter. Her er vi oftest ytterst tilbakeholdne. Miksepult er plassert bak i kirkerommet.

   
KOMMENTAR  Søm kirke ble vigslet i 2004. Rommet har tilnærmet sirkelform hvor menigheten sitter i en halvsirkel rundt alter og døpefont. Lerretet er plassert på veggen i området mellom alter og orgel. Nedenfor lerretet er det podium for sangkor/drama. Det er et rom hvor man også skal kunne se hverandre, og handlingssteder er plassert ut i rommet. Faren ved bruk av skjerm er at rommet "forflates". Man mister noe av det tredimensjonale. Øyene er rettet mot skjermen når man synger. Lovsangen blir ikke rettet mot sentrum, mot alteret. Ved besøk i kirken ble jeg vitne til at presten bak alteret vrir hodet for å se teksten på skjermen. Det virket forstyrrende. Det siste har å gjøre med hvordan liturgen skal takle bruk av skjerm.  AES              
FORNYELSE
    TILBAKE