LITURGI OG KOMMUNIKASJON - en fornyelse av langkirken

Eksempelet nedenfor er et forslag til forandring av Asker kirke.

 
           
 

PLAN A. Sett ovenfra ser vi inngangspartiet til venstre med det indre kirketorget under galleriet. Fremme i skipet er noen benker erstattet med stoler. Prekestolen er plassert på ene siden av korbuen. På den andre siden har døpefonten en fast plass. Ved det tilbaketrukne korpartiet står presten foran alteret. Når vi kommer inn døren til kirkerommet, ser det slik ut:

 

Benkene markerer sterkt retningen i rommet. De fremste stolene ser man lite til. Frem til presten er det lang avstand. Det er vanskelig å se noen ansiktstrekk.

 Bildet nedenfor (PLAN B) viser en annen møblering hvor sitteplassene fremme er snudd 90 grader med handlingssted også i en utvidet midtgang. Sitteplassene nærmest midtgangen er stoler.

Bildet ovenfor (PLAN C) viser at flere benker er erstattet med stoler. Det gir større fleksibilitet, og det forteller også at stolene, som nå er blitt mange, ikke er forbeholdt en gruppe, men for alle. Et nattverdbord er plassert på et flyttbart podium i midtgangen. Bak bordet står presten. Når man kommer inn kirkedøren vil det se slik ut:

Liturgen har kommet vesentlig nærmere. Kommunikasjonen blir bedre. Forskjellen mellom PLAN A og PLAN B/C blir imidlertid på fallende større når vi går inn i kirkerommet.

 

Bildene til venstre viser langkirkeoppstilling med presten foran alteret.

Bildene til høyre viser nattverdbord ute i skipet med presten bak nattverdbordet.

  

Med handlingssteder i midtgangen blir det også lettere for dem som sitter på yttersiden av søylene å følge med.

 

Bildene viser klart at man får en vesentlig bedre kommunikasjon mellom liturg og menighet og mellom menighetslemmene ved en slik møblering som vist ovenfor. Men hvilke andre positive effekter har denne møbleringen?

De fleste benker er alt for høye i ryggen. Ikke minst går det ut for barna. Ved å redusere antall benker vil de som sitter langt bak se bedre hva som skjer fremme. Ved å trekke handlinger ut i skipet blir det også større nærhet til handlingen. Men for de minste hjelper det lite når man ikke kan se over benkeryggen. Ved å få stoler fremme med lav rygg er forholdene endret radikalt. Her kan barna se hva som foregår og også ha nærhet til det. Barn som ikke må ha tilsyn av foreldrene vil lett havne i barnekroken hvor bøker og tegnepapir frister fremfor å se inn i en benk som stenger for sikten.

 

På sidene av nattverdbordet er stolene plassert slik at vi ser over til hverandre. For noen kan det virke truende å ha en slik plassering, for andre virker det inspirerende å se andre ansikter. Det er avhengig av livssituasjon og hvorfor man har kommet til kirken. 7 m avstand er en god kommunikasjonsavstand når man sitter rett overfor hverandre i en gruppe med fremmede mennesker. Man kan føle seg trygg samtidig som man har god kontakt. Denne avstanden kan reduseres dersom det står noe i mellom for eksempel et nattverdbord eller en lysglobe.

Liturgien er ikke bare et ritual som skal støtte oss i møtet med Gud. Det er også være en hjelp slik at vi lettere klarer å møte hverandre. Kirkerommet bør organiseres slik at vi får hjelp til disse møtene. Hvordan skapes trygghet? Hvordan kan vi samtidig få nærhet?

Det er meget stor forskjell på hvor folk setter seg i et rom etter hva som skal foregå og hvor kjent man er med rommet og andre mennesker. Jeg har mange ganger kunnet observere deltakere som kommer på kurs hvor jeg har holdt foredrag som helt har vært basert seg på bruk av bilde og skjerm. De beste plassene er rett foran skjermen ute i det åpne rommet, likevel setter de først ankomne seg langs veggene. De som skjønner at det kan lønne seg å se godt setter seg ute i det åpne rommet, men ikke på første benk. Det er godt å ha en beskyttende stolrekke foran seg.

Jeg har krysset av hvor folk setter seg på PLAN A (tradisjonell langkirke). Det viste seg at søylene var av stor betydning. Folk grupperte seg i forhold til søylene. Det ga trygghet.  Andre ting som kan gi trygghet er å sette seg under galleriet, i høye benker hvor man kan gjemme seg bort eller inntil høye benkevanger. Men de høye benkene og de høye vangene er også med å skape distanse og isolere den enkelte fra fellesskapet. Særlig for barna blir forholdene ekstremt dårlig. Vi er ikke seriøse når vi år etter år arrangerer (ordet ”feire” kan ikke benyttes) gudstjeneste i kirker hvor folket blir borte i benkene eller kommunikasjonen forsvinner på annen måte. Slike kirker bør stenges.

 Se mer om temaet i boken Kirken som bygg og bilde”  s. 81- 89. Se Lillehammer kirke

 

I dette rommet blir man veldig synlig. Her er ikke mye å støtte seg til eller gjemme seg bak. Ikke er det galleri over inngangen eller søyler som deler opp rommet

Kirkerommet kan sammenlikes med et landskap. Ved en rik artikulering kan rommet tåle mye og oppta i seg ulike funksjoner uten at man legger særlig merke til det.

 
           
  Se også "Alteret og fjellet" og "Alter og nattverdbord atskilt"   FORNYELSE