LYSGLOBE                
                             
Ilden og lyset slutter aldri å fascinere oss Øyet søker alltid mot det lyse i synsfeltet. Flammenes bevegelser forteller om liv. Et levende lys i et kirkerom forteller om nærvær. Lys er en nødvendighet for å kunne se, men lyset har også en symbolfunksjon. I dag har vi ikke lenger behov for flammen for å få lys. Det levende lyset benytter vi når vi skal hygge oss eller skape litt feststemning. I kirken setter vi levende lys på alteret.

Se "Kirken som bygg og bilde" s. 134- 135

     
  Helt til våre dager har den protestantiske kirke vært "redd for" ritualer som kan oppfattes som katolske. Lystenning ved helgenstater og Maria-altere har vi holdt oss langt unna.

Når vi nå har fått lystenningssteder i kirkene våre, hentes forbildet i vårt naboland, Sverige. Til Kirkenes verdensråds møte i Uppsala 1968 fikk den unge kapellanen, Martin Lønnebo, som siden ble biskop og en kjent åndelig veileder, laget en jordklode (ytterst til venstre) hvor lysholdere strekker seg opp fra kloden. Det er et stort lys og plass til mange små. Senere fikk Uppsala domkirke enda et lystenningssted (venstre).

Lystenningsstedet var et bønnested hvor man ba for folk og kirker i den hele, vide verden. Den var (og er) plassert ved inngangen til kirkerommet!

 
  Idéen LYSGLOBE var skapt. Forenklede varianter ble laget. Jordkloden fremstilles ved noen sirkler som er satt sammen. På "nordpolen" er det vanligvis et kors. Midt i denne verden står det store kristuslyset og brenner, og rundt "ekvator" er det plass til å sette små lys, som henter sin ild fra lyset i midten.

I Sverige ble lysgloben sett i en spesiell sammenheng. Forbønn for den kristne misjon i verden ble fremhevet ved at lysene som man betalte for, gikk til misjonen.

Lysgloben spredte seg fort i Sverige. Etter hvert tok også norske kirker den i bruk, men først med forsiktige forsøk. En av tingene som meldte seg fort var; "Hvor skal lysgloben stå?" De fleste kirkerom var fulle av benker. Skulle man få plass til et andaktssted ved inngangen, måtte benker tas ut.

 
   
  Her er vist 5 forskjellige lysglober som alle er laget ut fra samme idé: En jordklode med lys langs ekvator, kristuslyset i midten og kors på toppen.

Lysgloben oppe til høyre skiller seg ut utformingsmessig i forhold til de andre. Her ser det ut som en lokal smed har fått lov til å boltre seg. Det har blitt vel mange kruseduller, og formgivningen mangler fasthet og gode proposjoner.

Lysgloben bør gjerne formes slik at den er i "familie" med kirkerommets øvrige inventar.

Man kan også ha med elementer som knytter seg til stedets kultur. Nederst til venstre er en lysglobe fra et samisk område.

 
  Tekstboks: Jesus sier: JEG ER VERDENS LYS
 
  RENHOLD

Bruk av lys før med seg stearinsøl og ekstra renhold. Det er derfor viktig at man legger forholdene til rette slik at ekstraarbeidet blir minimalt.

Hvor det er tregulv eller tepper bør det være en plate på gulvet som kan ta imot stearinsøl. Platens materiale og utforming tilpasses gulvet.

Dersom lyset brenner helt opp blir det lite søl. Forutsetningen er at lyset hele tiden får nok oksygen. I en holder som vist nede til venstre, bør det derfor være en spalte. Dersom lyset ikke brenner ned, bør det være tilrettelagt for slik at man på en enkel måte kan ta ut lysstumpen (høyre). Varmluftspistol (nedenfor) kan være et hendig redskap under rengjøring.

 
   
   
   
  FLYTTE LYSGLOBEN Lysgloben skal vanligvis kunne flyttes til ulike handlingssteder. Den bør derfor ikke være tyngre enn at to mann kan bære den. Andre løsninger (oppe til høyre) er å ha lysgloben stående på hjul eller å ha en liten tralle å kjøre den på.

HVA SLAGS LYS? Vi har ingen tradisjoner for å bruke lysgloben. I mange menigheter har man anskaffet globen uten helt å få med seg hvordan den er tenkt brukt. Man lager sin egen bruk. Flere steder kan man se at globen har store lys (høyre) og brukes nærmest som en ekstra lysholder (bl.a. ved begravelser).

Det bør brukes tynne / små lys som skal få lov til å brenne ned. Lysene bør ligge i en kasse / holder, ikke satt opp i lysgloben! I kassen skal det ikke ligge halvbrente lys. Et lys som brenner ned er et lite drama i seg selv, derfor bør man ikke bruke telys.

Lysgloben bør heller ikke misbrukes som lysholder for dåpslys (høyre)!

UTGIFT / INNTEKT Stearinlys er en utgift. Skal man ha en bøsse ved siden av lysgloben eller be folk legge på penger i en større, felles bøsse? Pengene kan gå til dekning av lysutgifter + f.eks. støtte til søstermenigheten i øst eller sør. Eller skal man se på lysbruken som en del av driftsutgiftene?

 

PERSONLIG ANDAKT / FELLESBRUK For personlig andakt bør lysgloben stå i nærheten av inngangen, men plassert litt til siden. Det er et fint, første møte med kirkerommet. Mange kvier seg for å gå frem, - ut i det åpne rommet. Man blir så synlig da. Men av og til brukes lysgloben i forbindelse med forbønn (f.eks. for konfirmantene), og da plasseres lysgloben i alterområdet.

(under) Lysgloben brukes her som et liturgisk møbel i første del av gudstjenesten for å skiftes ut med et nattverdbord iden andre delen.

 
   
   
               
   
         
   
(over) Her er lysgloben vist med lysholdere som kan holdes i hånden. Da kan lysene brukes i prosesjon eller fritt på annen måte.

Av og til er det ikke plass på lysgloben til alle lysene man ønsker å tenne. Da kan man man supplere på ulike måter (høyre)

     
         
                           
Lystenningsstedet kan også utformes på andre måter. Mer om det her.
TILPASSING
TILBAKE