FORNYELSE AV KIRKEROMMET med Lillehammer kirke som eksempel  
                     
     
  Lillehammer kirke ble vigslet 1882. Den er bygget i tegl i datidens stilideal med nygotikkens former og planer. Arkitekt var Henrik Thrap Meyer. I 1959 ble inventaret vesentlig forandret. Nygotikkens formspråk ble dempet og man fikk ny altertavle og prekestol. I forbindelse med OL ble de fremste benkene erstattet med stoler, slik at fleksibiliteten for ulike arrangementer ble bedre. Men fortsatt var kirken møblert som en tradisjonell langkirke med de liturgiske møblene plassert fremme ved koråpningen og i koret. Stolene som var satt inn passet dårlig sammen med benkene. Se tilpassing av stol til benk.    
  I juni 2007 ble kirken gjenåpnet etter diverse forandringsarbeider (bilde nedenfor). Korveggen har fått et gyllent preg. Det er arbeider utført av av Borgny Farstad Svalastog. Men det viktigste forandringen er møbleringen av kirkerommet. Et podium er plassert ute i skipet og på dette står et nattverdbord. Lenger ut i rommet finner vi døpefonten i stein. Liturgiske handlingssteder er flyttet ut og menigheten omslutter handlingsstedene med sitteplasser som er grupper i en U-form. Arkitekt for nytt inventar er Svein Klausen. Se "Kirken som bygg og bilde" s. 188-197 og Kirkekonsulenten informerer 2-2002

Se også Liturgi og kommunikasjon

   
     
  Førsteinntrykket av forandringene er godt. Det har blitt et mer allsidig og  levende rom. Men neste skritt må være å ta bort den store prekestolen. I de følgende bildene har jeg vist hvordan det vil ta seg ut. Maleriet på andre side av korbuen er også tatt vekk. Generelle kommentarer til denne type forandring av kirkerommet er tatt med i teksten nedenfor.

Ved at det settes inn et nattverdbord i skipet, blir alterets funksjoner som alter og nattverdbord dekomponert. Bruken av de to gjen-standene må være gjennomtenkt. Det er ikke snakk om to altere. Lyset hører til alteret. Når nattverdbordet ikke er i bruk, bør det settes til side som andaktssted eller lagres i eget rom. Møbleringen på podiet ute i skipet forandrer karakter etter hva som foregår. Nattverdbordet bør derfor ikke være tyngre enn at to mann kan løfte det, og det må ha klar karakter av bord. Dersom man av ulike årsaker velger et tyngre bord, bør bordet eller delpodiet, som det står på, ha hjul. Bare i mindre rom bør nattverdbordet stå direkte på hovedgulvet.

Se om alter og nattverdbord i "Kirken som bygg og bilde" s.106-109 og HER på nettet.

     
             
     
     
  I "Kirken som bygg og bilde" er det på s. 94-100 vist en tegneserie som illustrerer bruk av kirkerommet hvor alteret er dekomponert i alter og nattverdbord. Her vises også hvordan podiet møbleres etter ulike funksjoner (vielse, forbønn, begravelse o.a.).

Podiet som bygges ut i skipet bør være flyttbart. Elementenes størrelse bør være tilpasset slik at podiedelene kan brukes på ulik måte (del av kortrapp, forlengelse av første trinn av det faste podiet). Podieelementene kan være på hjul som skjules når elementet er kommet på plass.

Knefallet bør være i elementer på ca. 100- 150 cm lengde. Først og fremst benyttes knefallet tilknyttet funksjoner ved alteret som vielse, forbønn og personlig andakt. Men hvor det er plass til det, som her, kan knefall grupperes rundt nattverdbordet. I kirker hvor alterringen beholdes som før, vil det være naturlig å ha stående nattverd ved nattverdbordet i skipet. Enhver kan evt. etterpå benytte anledningen til å gå frem i koret og knele der.

Døpefonten er i stein og har her fått en fast plass som understreker dåpen som inngang til fellesskapet. Døpefonten kunne også ha stått i midtgangen, men da må man se til at det er god nok plass til å komme forbi med kisten ved gravferd. Både ved vielse og begravelse kan en stopp ved døpefonten med livets vann være en del av ritualet.

Som nevnt ovenfor bør prekestolen i dette rommet tas ut. I stedet brukes lesepulten som prekensted. Den kan lett flyttes og settes på det stedet hvor prekenen /predikanten kommuniserer best.

Lysgloben hører først og fremst hjemme i nærheten av hovedinn-gangen, plassert som et andaktssted. Men ved spesielle anledninger tas den frem ved felles forbønn.

Se også Solvangkirken i Tønsberg

   
    Stoler som passer inn sammen med benkene er ofte ikke lett å få tak i. Det første som må gjøres er å fargesette stolene som benkene. I dette tilfellet er stolene malt som vanger og topplist på benkene, men hovedfargen på benkene er rødbrun. Nedenfor er antydet forskjellen. Stolene fremme må ikke oppfattes som eksklusive sitteplasser. Ved at det er mange stoler og at de har en enkel form dempes det eksklusive, men fargen bør kanskje justeres? Dette er en svært moderne stol, men rekkene har en fasthet (koblet nede) og stolryggene gir en vertikal rytme som kjennes igjen i benkeryggen.

Stolen er Lepo Viva L-770 se stolprodusenter

 
                     
       
       
  Rommet under galleriet ved hovedinngangen er en indre kirkebakke for ulik bruk. Her er vist et lite andaktssted med lysglobe på den ene siden, og bord med stoler på andre siden av midtgangen. Det er også plass for salmebokvogn og en liten barnekrok. Ved en vanlig gudstjeneste er det viktig at det er rikelig med fri gulvflate her. Bord bør være slått sammen. Hvite duker blir meget synlige. Bør det være duker i hele tatt?      
FORNYELSE