ERFARINGER FRA KVINESDAL KIRKE skrevet av Leiv Gunnar Skiftun, sokneprest

• Den fungerer inkluderende. De kirkeuvante er med på framdriften i hele gudstjenesten, idet liturgien kommer fortløpende opp på skjermen. Vi bruker også å ta med opplysninger der om når folk skal reise seg, idet dåpsfamilier ofte sitter foran de mer kirkevante.
• Sangen er bedre. Kirkevertene deler ut salmebøker til alle, idet en noen steder i kirkerommet ikke har tilfredsstillende sikt til lerretet. De fleste lar være å bruke sangboken og ser på skjermen. Noen foretrekker uansett å bruke sangboken, mens andre sitter slik at de ikke kan se hele lerretet.
• Den første tiden med power-point førte vi bare opp sangteksten. Da ble det fra noen i menigheten fremmet ønske om å vite forfatter og komponist. I dag føres dette opp sammen med første salme.
• Bruken av liturgi og sanger på storskjerm har fungert vitaliserende på gudstjenestelivet.
• En bifunksjon av å bruke storskjerm er at jeg som prest alltid har mulighet til å bruke bilder og illustrasjoner sammen med den verbale forkynnelse. Det trengs ingen ekstra rigging  - noe som tidligere gjorde at det bare var ved familiegudstjenester at jeg brukte denne muligheten. Den bærbare skjermen var da et mye større fremmedelement i kirkerommet enn den fast monterte.
• Kvinesdal kirke var på mange måter en "umulig" kirke til å finne en brukbar plassering av storskjerm. Den nedfellbare løsningen som en lokal "tusenkunstner" skapte for å få en brukbar løsning, gjør at skjermen er tilnærmet usynlig når den ikke er i aktiv bruk.

• Lerretet er et fremmedelement i kirkerommet når det er nedfelt. Estetisk skjemmer det kirkerommet. Noen få mener at dette er så viktig at de helst skulle se at lerretet ikke ble brukt. For de fleste er den funksjonen lerretet dekker så viktig at de ikke tillegger minusfaktoren særlig vekt. 
   
  For meg som prest er ekstraarbeidet ved bruk av power-point vel anvendt tid.