Ny side 1

DØPEFONT FOR OVERØSING

Da man på slutten av middelalderen etter hvert gikk over fra neddykking i vannet til overøsing, var det ikke lenger nødvendig med store volum med vann. Det greide seg med et dåpsfat. Gamle døpefonter ble tilrettelagt for ny praksis. Til venstre ser vi døpefonten i Stiklestad kirke. De to andre eksemplene er fra Danmark, hvor døpefonten helt til høyre har fått en spesiell løsning p.g.a. brudd.

Døpefonten blir puslete når den bare består av et fat som kan henges på veggen etter bruk. Symboluttrykket blir først og fremst en type vask. Men kikker vi på dåpsfatene kan tankene ledes videre. Her finner vi gjerne motiver med hentydninger til bibelhistorien. Adam og Eva ved kunnskapens tre og slangen som snor seg rundt, er et mye benyttet motiv. Ved syndefallet brøt mennesket samfunnet med Gud. I dåpen blir det gjenopprettet. Noas ark er et annet motiv. Her blir mennesket reddet fra havet (kaoskreftene).

Bildet ovenfor viser et glassfat med understøttelse.

Til høyre over er understøttelsen blitt noe mer enn å holde oppe et fat. Formen uttrykker et volum og gir assosiasjon til vannbassenget som barnet tidligere ble senket ned i.

Også de tre andre døpefontene til høyre markerer et volum.

Døpefontene til venstre uttrykker mer et fat / bolle som blir holdt oppe.

Dåpsfatene er vist i ulike materialer som sølv, glass, pusset stål, emalje, keramikk og kobber/bronse.

Bildet nedenfor og til høyre nede viser en døpefont med og uten duk. Med duk uttrykkes at dåpsfatet bare er et fat som er plassert på et dekket bord. Duken konkurrerer med duken på alteret. Uten duk på døpefonten kommer fontens form frem, som viser et volum. Bordalteret og døpefonten får tydligere vist sine karaktertrekk.