Før hundreårsjubileet så kirken slik ut. Tregulvet i skipet er fylt med med benker, og det er varmeovner under benkene. Møbleringen er fastlåst.

 I forbindelse med fornyelsen av kirken ved hundreårsjubileet i 1979, ble det lagt steingulv med varmekabler. Oppvarmingen av kirken var ikke lenger bundet til benkene. Dessverre ble de gamle benkene satt inn igjen, men de fremste benkene ble erstattet med stoler. Det ga nye muligheter for variert møblering fremme i skipet ved gudstjenester og konserter. Løperen i midtgangen ble tatt bort. Det gir gode forhold for musikkstiler som krever lengre etterklangstid, men for tale kan det være ugunstig.

Tre elementer har kommet til fremme i skipet. Det er en flyttbar rampe, kororgel og piano. Både stolene og de andre inventardelene er malt slik at de passer sammen med det øvrige inventaret.

Stolene fremme er snudd 90 grader og kirkekoret har tatt plass der og knytter alterområdet og skipet (menigheten sammen).

Her ved en kveldsgudstjeneste er stolene fremme snudd 90 grader og menigheten kan omslutte handlingsstedet på 3 sider. I den første del av gudstjenesten kan lysgloben være det samlende punktet. Etter ofringen settes nattverdbordet frem og lysgloben settes til side. Se mer om dette under alter og nattverdbord.

Forandringer møter motstand, særlig når det gjelder noe som er knyttet til det "uforanderlige". I en stadig skiftende verden er det godt at noe ikke endrer seg. Men skal kirkerommet tjene menighetens gudstjenesteliv, må man også være åpen for forandringer her. Vi har nye måter å samles på og vi kommuniserer annerledes nå enn for hundre år siden. Å ta bort benker under galleriet ble bl.a. møtt med  argumentet "da blir det færre plasser ved de store samlingene". Faktisk er det motsatt. Det blir flere plasser, men det blir ståplasser. Men det er ikke ofte det er behov for det. Litt etter litt ble benker tatt bort under galleriet for å gi plass til andaktssted ved åpen kirke, plass til barnekrok og barnevogner, plass for lysglobe og oppbevaringsmøbler for salmebøker og løse puter. I tillegg er det installert spotlights i himlingen under galleriet som kan lyse opp utstillinger på veggene. Det frie åpne rommet er et gode i seg selv.

Ved barnekroken kan foreldre sitte og være med på gudstjenesten samtidig som de minste kan bevege seg litt og sysle med ting under foreldrenes tilsyn. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at ikke aktiviteten oppfattes som støyende. Møblene må tilpasses kirkerommet. Først og fremst gjelder det fargene. Det bør være teppe under hele området. Lekene bør være av materiale som ikke støyer.

Vi er på en vanlig høymesse og ser frem mot alteret (venstre). Presten står der fremme, mens menigheten sitter mange sitteplassrader nede i skipet (høyre). Dette  gir ingen god kommunikasjon mellom liturg og menighet, heller ikke mellom gudstjenestedetakerne.

Vi vil få en langt rikere og mer uttrykksfull gudstjeneste dersom rommet blir ommøblert. De 4 fremste benkene erstattes med stoler eller korte, flyttbare benker. Disse snus 90 grader og nattverdbordet settes ut i midtgangen på et flyttbart podium.  Vi får bedre kontakt med hverandre og liturgen. Også for dem som ønsker å sitte mer tilbaketrukket blir forholdene bedre ved at drama og opptrinn blir mer synlig. Et annet moment er plass for rullestoler, som i dag ikke er løst.

Vi får om noen få år nye liturgier. En av kravene som vil bli stilt er at nattverden skal foregå med liturgen på den andre siden av nattverdbordet. Ved den viste løsningen gjør man ingen inngrep i koret, men man får en fleksibel møblering som man vil ha glede av i mange sammenheng, ikke minst når barn deltar.